Den hvite trøyen vi alle egentlig vil ha

Jeg satt på en pub i Oslo under forrige EM-sluttspill. Rundt meg satt folk med røde danske trøyer, noen få med blågule svenske, og en gjeng med norske landslagstrøyer – selv om vi ikke var der. Men mest av alt så jeg hvitt. Ikke norsk hvit, men engelsk hvit. Den rene, enkle, nesten litt høytidelige drakta med de tre løvene. Jeg spurte en fyr ved siden av meg hvorfor han ikke heller heiet på Sverige. Han lo. "Har du sett den trøya?" sa han. "Den er jo legendarisk."

Han hadde et poeng. England har noe helt eget når det gjelder fotballdrakter. Mens andre land eksperimenterer med rare mønstre og lysende farger, holder de seg til klassikeren. Hvit base, marineblå detaljer, og et bryst som bærer et av de mest gjenkjennelige symbolene i idrettshistorien. Det funker hver gang.

Akkurat nå er England midt i oppkjøringen til et nytt mesterskap. Etter finaletapet i EM 2024 har de fått litt nytt blod inn i laget. Jude Bellingham er kapteinsemnet alle snakker om. Cole Palmer leverer på høyre kant som om han har gjort det i ti år. Og Declan Rice styrer midtbanen med en ro som minner om en eldre statist. Det er et lag som vil vinne. Og når de løper ut på banen i de nye hjemmedraktene – fortsatt hvite, men med en litt annen krage og noen ekstra striper på ermene – da ser de ut som vinnere.

Men la oss være ærlige. De fleste av oss kommer aldri til å løpe ut på Wembley. Vi skal derimot på puben, på hytta, eller i 5-erligaen på kunstgresset på Lørenskog. Og der gjør det ingenting om drakta koster 300 eller 1500 kroner. Følelsen er den samme når du har den på.

Jeg har testet litt forskjellig opp gjennom årene. Originale trøyer fra Nike er lekre, ingen tvil om det. Men prisen stiger for hvert eneste mesterskap. Da jeg var yngre kunne man få en landslagstrøye for en femtilapp mindre enn det en kveld på byen kosta. Nå er det motsatt. En ny England-trøye med trykk på ryggen koster lett over tusenlappen. Det er mye penger for noe som garantert får flekk av øl eller ketchup før sommeren er over.

Derfor har mange begynt å se etter alternativer. Og det er her samtalen ofte havner ut på diskusjonsforum og i kommentarfelt. For sannheten er at det finnes kopier som er så gode at du må være fotballnostiker for å se forskjell. Jeg snakker ikke om de gamle, grusomme utgavene hvor stoffet kjentes ut som plast og trykket falt av etter to vask. Nei, de nye er noe helt annet. Sømmer som sitter, farger som stemmer, og et Nike-merke som til og med har den rette typen broderi.

En kamerat av meg bestilte en hjemmedrakt fra England via en link han fant på Reddit. Da pakken kom, åpnet vi den sammen. Jeg tok opp min originale Bellingham-trøye fra 2024, la dem ved siden av hverandre, og klarte ikke å peke ut hvilken som var hvilken. Han betalte 280 kroner inkludert frakt. Jeg betalte 1399. Det svir litt, må jeg innrømme.

Det som er ekstra kult akkurat nå, er at mange av disse uoffisielle leverandørene også har retro-versjoner. 1990-modellen med den geometriske trekanten. 1996-utgaven med rød og blå på skuldrene. Den ikoniske drakta fra 2018 med den mørke halskanten. Du finner dem alle, til en brøkdel av prisen. Og det beste? Du kan ofte velge om du vil ha trykk med Kane, Bellingham, eller ditt eget navn. Det personlige preget gjør noe med gleden ved å ha den på.

Jeg er den første til å si at originale produkter er finest. De støtter forbundet, de har garanti, og de føles litt mer ekte. Men jeg er også en vanlig fyr med vanlig lønn. Jeg har husleie, strømregning, og en sønn som vokser så fort at han trenger nye klær hver tredje måned. Å bruke over tusen kroner på en fotballdrakt jeg bruker kanskje ti ganger i året? Det er ikke alltid det prioriteres.

Derfor forstår jeg godt at folk søker etter England Fotballdrakter på andre måter enn via de store sportsbutikkene. Ikke fordi de vil lure noen, men fordi de vil ha tilgang til det samme uttrykket, den samme identiteten, uten at det koster en formue. Og når kvaliteten er så god som den er i dag, blir valget plutselig mye enklere.

Jeg har sett engelske fans på Ullevaal, på hytteturer i Trysil, til og med på et bryllup i Bærum – alltid i den hvite drakta. Den har blitt et symbol på noe mer enn fotball. Det handler om tradisjon, om stolthet, og om å høre til en gruppe. Enten du har kjøpt den på en offisiell Nike-butikk eller via en anonym nettside fra Asia, så er følelsen den samme når du står der med et glass pils og ser Kane banke inn et frispark.

Så hvis du, som meg, har lyst på den hvite trøya uten å tømme lommeboken – ikke vær redd for å utforske alternativene. Bare sjekk anmeldelser først, se etter bilder fra andre kjøpere, og ikke gå for de som virker altfor billige. Det finnes gull der ute, men også en del grums. Og når du først finner en god en, kjøp gjerne to. For den ene kommer du garantert til å slite ut.